Krisen blokkerer stadig samarbeidet mellom Vesten og Russland. Denne uken startet de første direkte fredsforhandlingene mellom Georgia og Russland etter krigen i august, men samtalene brøt sammen. Samtidig er det flere konflikter som ulmer. En av dem er striden mellom Ukraina og Russland om Krimhalvøya i Ukraina, der Russland har den viktige Svartehavsflåten.

Stoppet av sikkerhetstjenesten

Tidligere denne uken var den norske forsvarskomiteen på besøk i Moskva for å refse russiske politikere for landets maktbruk i Kaukasus. En spasertur på den storslagne røde plass innledet Forsvarskomiteens besøk i Moskva. Men det som skulle være sightseeing, ble til et ublidt møte med den russiske sikkerhetstjenesten.

(Se innslaget fra «Korrespondenten» i videovinduet øverst i artikkelen)

Etter Russlands invasjon av Georgia har tonen mellom øst og vest vært iskald og Moskva har ikke akkurat vært nedrent av utenlandske delegasjoner. De norske politikernes budskap var at Russland heretter må følge de internasjonale spillereglene.

- I Georgia har de ingenting å gjøre. Og de har heller ingen rett til å ha dette som en bakgård der de kan utøve innflytelse. I en moderne verden må ethvert land, også Georgia har rett til å velge sin egen politiske kurs, sier komitéformann Jan Petersen til TV 2 Nyhetene.

Samtalene brøt sammen

Denne uken startet så smått de første direkte fredsforhandlingene mellom Russland og Georgia i Genève. Men bare etter noen få timer brøt samtalene sammen - da den russiske delegasjonen pakket sammen og dro.

Partene står simpelthen altfor langt fra hverandre - spesielt når det gjelder den fremtidige statusen til utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Georgia.

Krisen i Kaukasus er med andre ord på langt nær over, og vil sannsynligvis fortsette å farge forholdet mellom Øst og Vest i lang tid fremover.

- Utlendinger slipper ikke inn i Sør-Ossetia

TV 2s Russland-ekspert Øystein Bogen forteller at han ble nektet å reise ut av Russland. Fredag ettermiddag var TV 2-teamet i Vladikavkaz og ventet fortsatt på tillatelser fra russiske myndigheter.

- Tonen til utlendinger er svært mistenksom. Vi ble arrestert i dag og ble anholdt i nesten to timer av det lokale politiet, forteller Bogen.

Ny potensiell konflikt

Et annen potensiell konflikt i Kaukasus-området er Krimhalvøya i Ukraina. Utenfor byen Sevastopol ligger det russiske krigsskipet Moskva ankret. Helt siden 1783 har byen vært hjem for den russiske Svartehavsflåten. Problemet er at denne flåten har base på Krimhalvøya i nabolandet Ukraina.

(Russiske krigskip ligger utenfor Sevastopol på Krimhalvøya. Se innslaget fra «Korrespondenten» i videovinduet under)

Etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991 inngikk Russland og Ukraina en avtale. Den innebærer at Svartehavsflåten skal få beholde basen i Sevastopol fram til april 2017.

Mens russerne vil forlenge denne avtalen, er Ukraina klokkeklar på at dette ikke skal skje.

Frykter angrep fra Russland

Flere av krigsskipene som ligger utenfor Sevastopol ble brukt i krigen mot Georgia. Mange frykter nå at neste gang skipene brukes vil være i en konflikt med Ukraina.

Flesteparten av innbyggerne på Krimhalvøya er etniske russere. Dette er noe russerne kan bruke som et påskudd dersom konflikten med Ukraina eskalerer.

- Russland er interessert i at andelen russiske statsborgere på Krimhalvøya blir størst mulig. Jeg vil ikke tenke på det, men i prinsippet kan vi se samme utvikling som i Sør-Ossetia, sier forsker ved Nomos-instituttet, Sergej Kulyk.