Mir Hossein Mousavi (68) var den tøffeste utfordreren til president Mahmoud Ahmadinejad under valget 12. juni.

Støtter ikke Mousavi

Etter at Ahmadinejad ble erklært som vinner, kom Mousavi med beskyldninger om valgjuks og krevde omvalg. Han oppfordret dem som var misfornøyde med valget om å gå ut i gatene for å protestere mot urettferdigheten.

Mistanken om valgjuks danner økt misnøye i en befolkning som allerede er opprørte over økonomisk vanstyring i mange år, og Mousavi har sterke krefter i ryggen.

Imidlertid mener professor og seniorforsker Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) at Vesten må forstå at opptøyene i Iran ikke er et tegn på en samlet støtte til Mousavi, men mer en protest mot Ahmedinejads regime. Heradstveit sier situasjonen er svært dramatisk og tror det er mulig at protestene vi ser nå kan bety slutten for det 30 år gamle regimet.

Til tross for at Mousavi har kritisert at det religiøse Vokterrådet skal granske valget, er han selv akseptert av denne gruppen.

Les også: Hvem er hvem i Iran

Forsvarte gisseltaking

Mousavi var statsminister i Iran i åtte år fra 1981, til stillingen ble avviklet i 1989. I denne perioden var han ikke en del av de libarale kretsene i landet, og kjent for å føre en tøff linje.

Blant annet forsvarte han gisseltaking av amerikanere i Iran i 1979, og hadde støtte av ayatollah Khomeini. Han har fått ros for å ha klart å stake ut en god kurs for iransk økonomi under krigen mot Irak fra 1980 til 1988.

Brokete fortid med Rafsanjani

Etter krigen var Mousavi i opposisjon til ayatollah Ali Akbar Hashemi Rafsanjani som da var talsmann for parlamentet. Rafsanjani ville ta imot vestlig hjelp for å bygge opp landet igjen, noe Mousavi var sterkt uenig i.

Da Rafsanjani ble president i 1989, nektet han å invitere Mousavi og andre ytterliggående politikere til å være med i regjeringsdannelsen. Dette ble starten på slutten for Mousavis politiske karriere den gang. Statsministerposten ble avviklet, og Mousavi gikk ut av offentlighetens lys. Senere, mens Mohammad Khatami satt som president fra 1997 til 2005, fungerte Mousavi som politisk rådgiver.

Mer moderat

Mousavi har uttalt at han nå kommer tilbake i politikken, fordi han føler at Iran er i fare. Etter hans syn vil landets situasjon forverres om Ahmadinejad fortsetter som president i en ny periode. Han ønsker å bedre forholdet til Vesten, og dette utspillet har vært populært hos yngre velgere. Han er mer moderat enn før, og hans gamle motstander Rafsanjani har blitt en av hans nærmeste støttespillere.

Øke individuell frihet

I valgkampen har Mousavi lovet større individuell frihet til den iranske befolkningen. Et av tiltakene er å oppheve forbudet mot private TV-kanaler.

Når det gjelder landets atomprogram, har han vist mindre vilje til endring, og dette bekymrer Vesten. USAs president Barack Obama har advart mot å ha for mye tiltro til at Mousavi skal reformere Iran i stor grad.

- Uansett må vi forholde oss til et iransk regime som historisk sett har vært fiendtlig innstilt til USA, sa Obama i et intervju med CNBC.

Samtidig har israelske analytikere uttalt at det er best at Ahmadinejad blir erklært vinner av valget fordi det da vil være lettere å få med seg verdenssamfunnet i kampen mot Iran som atommakt.

Innflytelsesrik kone

Mousavis kone, Zahra Rahnavard, blir ansett for å være en av Irans mest innflytelsesrike kvinner. Hun har tidligere vært landets første kvinnelige universitetsrektor.

Rahnavard var selv aktiv i valgkampen. Hun talte og gikk på folkemøter alene, og har offentlig kritisert Ahmadinejad for hans holdning til kvinner. Hun og mannen brøt iranske tradisjoner da de ble avbildet hånd i hånd på valgkampplakater.

Se intervju med Heradstveit her:

Kilde: BBC/Wikipedia/TV 2