Den verdenskjente virologen Lars R. Haaheim, som har utarbeidet pandemiplaner for Norge og WHO, forsker på tobakksplanter for å dyrke frem nok vaksine til verdens behov.

Langt flere har dødd av svinefluensa i Norge enn i våre naboland.

- Alle bør ta vaksinen

Fordi rundt en tredel av de som har dødd av svinefluensa var ellers friske bør alle ta vaksinen for å gi flokkbeskyttelse, mener Haaheim. Han karakteriserer skepsis mot vaksinen som sludder. Selv forsker den pensjonerte professoren på raskere måter å lage vaksine på.

Laget pandemiplan for WHO

Gjennom flere tiår har myndigheter, media og forskere i Norge, EU og USA spurt Haaheim til råds. Nordmannen utarbeidet en pandemiplan for Norge allerede i 1998, og for Verdens helseorganisasjon i 1999.

– Det er alltid lett å anklage myndighetene og jeg har vel også vært noe kritisk i begynnelsen fordi man malte kanskje fanden på veggen. Men nå når dette er et faktum: at viruset er her, og det tar liv blant ellers friske, så må vi ta det alvorlig, sier Haaheim.

Uvanlig pandemi

Forskeren er nettopp kommet hjem fra et år som forsker i USA - han var tett på da svineinfluensaen brøt ut:

– Det er dette som alle virologer ønsker seg en gang i livet, nemlig å oppleve en pandemi. Det er nesten fælt å si det, innrømmer dr. philos.

Håheim sier tobakksplanten er svært godt egnet til vaksineproduksjon. Foto: TV 2

Det mest overraskende er at pandemien denne gangen ikke skyldes et nytt virus, men et virus som har rammet verden før. Dessuten er det nytt at svineinfluensaen kan ramme ellers friske unge hardt.

– Blant oss over 60, er det en femtedel eller en fjerdedel som allede har en immunitet mot dette viruset. De som blir alvorlig rammet er folk som man ikke skulle tro kunne takle denne infeksjonen så dårlig, sier 64-åringen.

Han mener derfor alle bør ta vaksine mot H1N1 for å sikre flokkimmunitet - at flest mulig er immune mot det lumske viruset.

Vaksinemangel

Men verden klarer ikke produsere nok vaksine til å dekke etterspørselen. Det tar minst et halvt år å lage vaksine basert på virus dyrket frem i befruktede hønseegg.

Det siste året har Haaheim forsket på hvordan en kan få til raskere vaksineproduksjon - i større mengder.

Tobakksplanter gir mer vaksine

Han sier tobakksplanter er svært godt egnet i vaksineproduksjon:

– Det er ingen smittestoffer i planter som kan gå over på oss mennesker. Da det som vi kaller for svineinfluensaen kom fikk vi den gensekvensen oversendt fra smittevernsinstituttet i USA en søndag. Og så ble da tobakkksplantene gjort klare, og i løpet av en ukes tid var prøveproduksjonen i gang. Det er veldig raskt.

Insekter og bakterier er andre mulige verter for å dyrke frem virus som kan brukes til vaksineproduksjon i stor skala.

– Da reduseres tiden til i allefall det halve, og også mengden man får er langt langt større, sier Haaheim.

Vaksiner gir ikke livslang immunitet

Men skeptikere ber oss stoppe. Den britiske legen Richard Halvorsen som har skrevet boken «Sannheten om vaksiner» sier vaksiner gir begrenset beskyttelse og kan gjøre oss sårbare senere:

– Det økende antall vaksiner vi tar i vår kan ha uheldig påvirkning på fremtidige generasjoner. Vaksinene gir ikke livslang immunitet, men virkningen avtar over tid. I motsetning til selve sykdommene. Vaksinene betyr at vi kan bli mottakelige for de samme sykdommene på et senere tidspunkt, når vi er eldre og mer sårbare, sier Halvorsen.

Haaheim sier den beste beskyttelsen er om flest mulig vaksinerer seg og sier det er sørgelig at noen fortsatt ikke vil ta vaksinen.

– Sludder

Men Haaheim sier den beste beskyttelsen - også for fremtidens eldre - er at flest mulig av en befolkning lar seg stikke slik at virus ikke blir spredd i et større omfang og utgjør en reell risiko.

– Mange er redde for at disse vaksinene skal gjøre oss mer tafatte, men det er jo også da sludder og vås, for vi møter jo masse bakterier hele tiden. Kroppen er ute og jogger hver dag slik at vi slipper å få alvorlige sykdommer. Jeg tror ikke det er en immunologisk grense for hvor mange vaksiner vi kan ta, men det er nok en praktisk og økonomisk grense, sier forskeren.

Haaheim kaller det er sørgelig at noen fortsatt ikke vil ta vaksinen:

– Noen har utviklet de reneste konspirasjonsteorier; at helsemyndighetene skal stå i ledtog med legemiddelprodusentene, men det er jo det reneste sludder. At folk da biter på sånt, det overrasker meg.

Han advarer mot å tro på alt som står på ulike blogger:

– Jeg har sett noe av alt det tøvet. Jeg kaller de for tastaturblottere som er ute og skriver på weben alt mulig sprøyt som er tatt fra fiksjonsverdenen altså.

Nesespray mot svineinfluensa

USA har tillatt vaksine i form av nesespray mot svineinfluensa. Den er ikke godkjent i Europa, med unntak av Russland, fordi nesesprayen innholder levende virus.