Stadig flere barn blir utsatt for mobbing på skolen. I går slo helsepersonell ved Akershus Universitetssykehus alarm etter at flere barn har tatt selvmord som følge av mobbing.

Professor Dan Olweus, ved Universitetet i Bergen, retter nå krass kritikk mot den rødgrønne regjeringen han mener ikke tar mobbeproblematikken på alvor.

– Det er for dårlig beredskap og kompetanse på mange skoler. Det har vært et sterkt fokus på Kunnskapsløftet og mindre fokus på mobbing og sosiale relasjoner. I tillegg har politikerne utøvd mindre press på skolene enn tidligere, sier Olweus til TV 2 Nyhetene.

Les også: Mobbing i skolen fører til selvmord

Bedre under Bondevik

Han får støtte fra Erling Roland, professor i spesialpedagogikk ved Senter for atferdsforskning i Stavanger. Senteret har gjort landsdekkende mobbeundersøkelser siden 1995.

Og tallene viser at under Bondevik regjeringen i 2001 til 2004 gikk mobbing i skolen ned med 75 prosent.

Dette var den perioden hvor Mobbemanifestet ble innført.

– Denne kraftige reduksjonen skyldtes det politiske trykket fra toppen og fokuset på antimobbekampanjer, sier Rolland til TV 2 Nyhetene.

Men etter at den rødgrønne regjeringen kom til makten har mobbing i grunnskolen igjen økt med hele 70 %.

– Dette går litt i bølger hvor mye fokus det er på det. Nå har vi merket at det er på tide å ha trykk på saken igjen. At det må bli oppmerksomhet rundt det og at skolene tar i bruk disse programmene, sier regjeringens representant, politisk rådgiver i kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bør bøtelegge skolene

Olweus-programmet er sammen med Zero-programmet to forskningsbaserte antimobbeprogram myndighetene har oppfordret skolene til å bruke. Men nesten 70 prosent av landets skoler har ikke tatt disse i bruk.

– Vi har seks store evalueringer med mer enn 40.000 elever som viser at når vi setter inn programmet etter cirka åtte måneder har vi nedgang i nivået på mobbing på mellom 30 til 50 prosent.

Olweus mener vi bør se til Sverige der et eget mobbeombud har rett til å ilegge skolene erstatningskrav i mobbesaker.

– Man har ilagt en rekke skoler bøter på opptil 250.000 svenske kroner. Det gjør i hvert fall at loven blir forpliktende på en helt annen måte enn i dag.

Norske barn har nemlig krav på, etter opplæringsloven paragraf 9a, en mobbefri skolehverdag.

– Sleng på deg burkaen

At mobbing fortsatt er utbredt, bekreftes når TV 2 Nyhetene snakker med ungdom på vestkanten av Oslo. Nina Namvar har akkurat fullført videregående på en skole på Oslos vestkant, og beskriver hvorfor flere av hennes venner skaffet seg attest fra psykolog for å slippe å fortsette på skolen.

– Når jeg rekker opp hånden i norsktimen og de sier, hvorfor rekker du opp hånden, du er utlending. Eller jeg går forbi, og de sier «sleng på deg burkaen». Det er ikke spesielt hyggelig, sier hun.

Hun forstår godt at fire av vennene hennes ville bort.

– De ble direkte mobbet altså. Når vi sitter i klasserommet og de sier «hold kjeft» direkte til dem, så blir de mobbet, sier hun.

Østkant eller vestkant?

Denne uka fikk Oslo-elevene beskjed om hvilken videregående skole de kom inn på. For mange er det viktigste spørsmålet om skolen ligger på østkanten eller vestkanten.

Kommentarene under er hentet fra en nettside fra en av skolene på østkanten:

«Er det mange utlendinger der?»

«Ja, farlig skole ass»

«Hør her, dette er en ganske sosial skole, du blir kjent med både norske og utenlandske folk.. folk tror det bare er utlendinger på skolen, nei.. det finnes utlendinger, men de fleste av dem er ganske kule og hyggelig, ikke minst smarte.. også finnes det selvfølgelig et par som skal leke gæern, men de finnes på alle skole».

Foreldreansvar

Noen elever betaler heller for privatskole enn å begynne i «feil» område. Og fordommene går begge veier. Østkantelever søker seg bort fra vestkanten og omvendt. Det opprører lederen i foreldreutvalget for grunnopplæringen, Loveleen Brenna.

– Dette er snart voksne personer som signaliserer en utvikling som vi ikke ønsker. Og det bekrefter at brudd på menneskerettigheter og mobbing er jo basert på at vi ikke takler hverandres annerledeshet, sier hun til TV 2 Nyhetene.

Skillene mellom øst- og vestkant i Oslo viser at vi fortsatt har lang vei å gå før vi ser på annerledeshet som en ressurs, sier hun.

– Det handler om klasseskiller og menneskesyn, og det er et alvorlig signal som vi må ta på alvor. Selv om dette først og fremst er et problem i Oslo, så er det noe vi må ta fatt i på landsbasis.

Brenna synes foreldre må har et særlig ansvar for at fordommer ikke videreføres, og at det ikke nødvendigvis er bøter som skal til. hun gleder seg til den dagen vi begynner å snakke om skoler med internasjonal kompetanse heller enn skoler med mange utlendinger.

For Ninas del er hun glad for at hun har fullført tre år på vestkanten selv om det har hatt sine utfordringer. Hun skulle ønske det var flere av alle slag, både på vestkanten og østkanten av Oslo.

– Jeg tror bare flere som bor her, må bli kjent med de som bor der for å forstå at det egentlig ikke er noe forskjell.