Gapet mellom fattig og rik fortsetter å øke i Norge. Det viser en ny FAFO-rapport. Både helse og forventet levealder er avhengig av utdannelsesnivået til foreldrene dine og hvor du bor.

Fornøyd over å ha nådd pensjonsalder

I bydel Gamle Oslo er forventet levealder på menn knappe 72 år. For kvinner er den 77 år. Dette er også bydelen hvor folk har minst utdanning og dårlig helse.

Likevel trives venninnegjengen som daglig møtes på den lokale kafeen på Tøyensenteret på Oslos østkant, og er stolte over å ha nådd pensjonsalder.

- Jeg har klart å bli 68 år, men jeg har hatt slag og derfor må jeg bruke gåstol, sier Ella Bergersen.

Venninnegjengen på Tøyen er alle minstepensjonister. Ingen av dem har høy utdannelse og flere av dem sliter med helseproblemer. De vet at de eldre på vestkanten har bedre forutsetninger.

- Det bor mest minstepensjonister her som ikke råd til kostholdet på vestkanten. Vi lever under helt andre vilkår, sier 65 år gamle Berit Olsen.

Hver dag samles Venninnegjengen på Tøyen på den lokale kafeen-. De bor i den bydelen i Oslo hvor folk har minst utdanning, dårligst helse, og kortest forventet levealder.

Lever lenger på vestkanten

På den andre siden av byen har 6 uker gamle Mikkel helt andre forutsetninger for å leve både et sunt og langt liv. I Ulleren bydel er forventet levelader opptil 10 år lenger enn for dem i Gamle Oslo. Årsaken er at her har foreldrene høy utdanning.

- Ressurssterke folk har gjerne en tendens til å tenke over hvordan man skal ha det bra, og overskudd til å tenke på livsstil og levesett. Leve sunt og være aktiv. Det sier Mikkels mor, Birgitte Skjerve.

For det er fortsatt slik at på vestkanten bor det flere folk med høy utdanning. De får igjen barn som i økende grad tar høy utdannelse. På østkanten har flere kortere utdanning og barna følger i samme fotspor.

Ifølge en ny FAFO-rapport har denne tendensen bare forsterket seg de siste årene. De sosiale forskjellene mellom de med lav og høy utdannelse øker og utdanningssystemet reproduserer ulikhet i utdanning.

Regjeringen svikter

Akademikerne er opprørt over regjeringen som de mener ikke har gjort det de har lovet.

-Jeg syns det er et tankekors all den tid vi så lenge har hatt som mål og utjevne de sosiale forskjellene her i landet. Her har myndighetene rett og slett sviktet, sier Knut Aarbakke som er leder i Akademikerne.

Derfor krever de nå 10 000 flere lærere. Aarbakke mener det er det som må til for at flere tar høyere utdanning og dermed få bedre levekår:

Vil har flere lærere

- All forskning viser at hvis du har en god lærer som stimulerer deg til å ta utdanning så er sjansen til å ta utdanning mye større, sier Aarbakke.

I SoriaMoriaerklæring fra 2005 - skriver regjeringen at de vil føre en politikk for å redusere forskjellene i samfunnet. I stedet har altså forskjellene økt.

Kunnskapsministeren erkjenner nederlaget men ber folk være tålmodig

- Ja, det har vært en forverring av situasjonen som gjør at vi har økt satsingen og vi må drive på i mange år - ikke ta et skipper tak. Vi må ha en langvarig satsing på å flere lærere i jobb. Det sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

For damene på Tøyen kommer tiltakene for sent. Og de er tvilende til at forskjellene mellom øst og vest blir visket ut. Uansett, 6 uker gamle Mikkel på Oslos vestkant har alle forutsetninger for å bli en sunn akademiker, med eller uten lærerens hjelp:

- Siden han har oss som foreldre, som har høyere utdanning, så vil han nok det vil jeg tro. Men jeg håper mest han får det gøy på jobben, sier Birgitte Skjerve.