Næringsminister Trond Giske ville i utgangspunktet ikke gi mer penger til SAS. Men etter flere runder med styret og planlegging rundt emisjonen bestemte regjeringen seg for at dette var den beste løsningen for å sikre forretningsdrift i selskapet.

Nærings- og handelsministeren bekrefter på en pressekonferanse tirsdag at regjeringen er positiv til å delta med en andel på 580 millioner norske kroner i en ny SAS-emisjon, men stiller vilkår for deltakelsen (se hvilke krav som stilles under).

Må se alvoret

– Vi er tilfreds med svarene vi har fått fra SAS-styret, og gitt at betingelsene blir innvilget, så vil Norge delta i en ny emisjon. Den er på fem milliarder kroner. Vi har en eierandel på 14,3 prosent, noe som utgjør ca. 580 millioner norske kroner, sa Giske og understreket at beslutningen fattes på rent forretningsmessig grunnlag.

– Vi føler oss trygge på at både ledelsen, de ansatte, og bankene SAS samarbeider med forstår alvoret i situasjonen for selskapet. Vi må ha en konkurransedyktig virksomhet mot de store, seriøse aktørene i flymarkedet. Det er på den bakgrunnen vi går inn med kapital, sa Giske.

Bakgrunn: SAS skal spare 1,6 milliarder

Se intervju med Trond Giske fra TV 2 Nyhetskanalen:

Milliardunderskudd

Tirsdag ble det kjent at SAS-konsernet skal spare ytterligere 1,6 milliarder norske kroner, etter et underskudd på 2,4 milliarder kroner i 2009. Det er et dundrende underskudd i fjerde kvartal som gjør at SAS må gjøre nye kutt.

Til sammen ber konsernet eierne om nye tilskudd på fem milliarder svenske kroner.

– Vi skjønner at det er omfattende prosesser SAS må igjennom, og at det er tøft for de ansatte. Men det er enda tøffere om disse arbeidsplassene skulle gå tapt. Det er 15.000 ansatte i SAS, 570 ansatte i Norge. Derfor er det også i de ansattes interesser at vi nå får omstillinger som gjør at selskapet klarer å konkurrere, forteller næringsminister Giske.

Les også: SAS kutter 650 stillinger: – Tragisk, mener SAS-sjef

– Håper det er siste gang

Regjeringen tar forbehold om at Stortinget gir sitt samtykke til emisjonen og at emisjonsvilkårene er akseptable og markedsmessige, opplyser han.

Og næringsministeren håper at det er siste gang regjeringen må bidra med SAS-emisjon.

– Vi håper det er siste gang vi får en emisjon for å løse en sånn akutt krise. Nå er det ikke uvanlig at selskaper går ut og hente kapital, men det spesielle her er at staten eier en stor andel som gjør at vi også må delta, sa Giske.

– Selv om man har statlige eiere kan ikke vi gå inn og drive selskapet på noen annen måte enn private eiere har gjort.

Sier nei til emisjon

Opposisjonen er negativ til å gi mer penger til SAS.

– Vi kan ikke ha en situasjon der SAS hvert år kommer til eierne for å be om emisjon for å sikre videre drift, sier Venstres finanspolitiske talskvinne, Borghild Tenden.

Les mer: Frp og V sier nei til SAS-emisjon, KrF og H skeptiske

Dette er kravene regjeringen stiller til SAS:

* SAS må få driftskostnadene vesentlig ned

* Alle ansattegrupper i SAS må delta i tilpasninger som gjør at selskapet er konkurransedyktige på sikt

* Banker som gir kreditt til SAS må bidra til en løsning som opprettholder, viderefører og utvider lengden på kreditten som selskapet har, og sikrer løpende likviditet til SAS

* Gjeldsforpliktelsene til SAS som forfaller i 2010 må ha funnet en løsning i nye obligasjonslov eller kreditter.