Tiltakene koster mellom tolv og 20 millioner og regninga må staten ta.

Det er et trist syn som har møtt reineiere på Saltfjellet i vinter.

Møtene med passasjer- og godstog er rått parti som kun har en vinner. Så langt i vinter er rundt 200 dyr kjørt i hjel. Det er en ny og dyster rekord som nå krever tiltak.

Nordlandsbanen verst

– Jeg vil ikke oppleve en slik vinter som vi har hatt i år, sier reineier Olof Anders Kuhmunen til TV 2 Nyhetene.

Det er følelsesmessig tungt å komme på fjellet og finne vridde dyrekadaver nesten daglig, sier han.

Nordlandsbanen er den jernbanestrekningen i Norge som har flest dyrepåkjørsler, og det er spesielt over Saltfjellet ulykkene inntreffer. De siste 10-årene ble totalt 4692 elg og tamrein påkjørt og drept på strekningen Steinkjer – Bodø. Av disse var 2522 tamrein. Det gir et snitt på 250 drepte dyr hvert år.

Saltfjellet reinbeitedistrikt er det mest belastede området på hele Nordlandsbanen.

Overvåkes av drone

For å få ned antallet påkjørsler er det nå utarbeidet en rapport med anbefalinger og tilrådninger. Arbeidet er ledet av fylkesmannen i Nordland, og vil bli sendt til blant annet samferdselsministeren.

Et av tiltakene er å innføre et pilotprosjekt hvor man bruker et førerløst fly. Dronen skal utstyres med et infrarødt kamera som skal fly langs toglinjen. En alarm vil bli aktivert dersom reinsdyr befinner seg i nærheten av toglinjen.

– Jeg har merket meg at reindriftsnæringen selv ser på dette som en spennende mulighet for å oppdage reinsdyrene, samt å drive de vekk, sier assisterende fylkesmann i Nordland, Ola Bjerkaas til TV 2 Nyhetene.

Elektriske sjokk

Et annet, og hittil uprøvd tiltak er forsøket med elektroniske GPS-halsbånd på reinsdyrene. Halsbåndet sender ut lyd eller elektrisk støt hvis dyrene kommer for nære skinnene. Forsøksprosjektet starter til vinteren, og skal teste effekt og forsvarlighet i forhold til dyrevelferd.

Dersom forsøkes lykkes, anbefales tiltaket utprøvd på Saltfjellet.

– På sikt kan dette også brukes andre steder i Norge, sier Bjerkaas.

En mer permanent løsning er gjerder på til sammen 54 kilometer på de mest utsatte områdene.

Det gjelder særlig på strekningen Semska – Sørelva og Lønsdal – Russånes. Gjerdene på begge sidene av Nordlandsbanen er på til sammen 54 kilometer og har en prislappen på mellom tolv og 20 millioner kroner.

Denne regningen må staten belage seg på å ta.

– Vi har en nasjonal forpliktelse til å opprettholde næringsgrunnlaget for en samisk kultur, så det er ingen alternativ å legge ned reindriftsnæringen på Saltfjellet, sier Bjerkaas. Den miljømessige transportmetoden som tog- og godstraffik er, skal prioriteres. Det skal være plass til begge, sier Bjerkaas.

Statlig ansvar

– Vi har ikke de store summene å bidra med til for å gjennomføre de foreslåtte tiltakene som kommer frem i rapporten sier Olof Anders Kuhmunen.

– Men er dette strengt tatt et statlig ansvar?

– Jeg føler det slik at dette er et statlig ansvar, sier reineieren på Saltfjellet.

– Vi hadde gode erfaringer med midlertidige beredskapsgjerder i vinter, men det er ikke nok, sier Bjerkaas.

Pengene må bevilges over en to års periode og det er stortingen eller de ulike departementene som må finne midlene. Det haster med å komme i gang slik at vi unngår nye store dyretragedier til vinteren igjen, sier assisterende fylkesmann, Ola Bjerkaas til TV 2 Nyhetene